1. januar 2021 kommer det ny arvelov

Som medlem i NFF kan du få advokatbistand med arveplanlegging og opprettelse av testament.

arveplanlegging.jpg

Dersom du skal bestemme hva som skal skje med dine verdier og eiendeler ved din død, og dette avviker fra arvelovens regler, må du opprette et testament. Et testament må opprettes i bestemte former for å være gyldig. Videre setter arveloven begrensninger for hva som gyldig kan bestemmes i et testament. Dette er bakgrunnen for at mange ønsker advokatbistand ved opprettelse av testament.

Stortinget har vedtatt en ny arvelov som gjør endringer i nåværende arvelov. Den nye arveloven er vedtatt, og trer i kraft fra 1. januar 2021. Den nye arveloven vil gjelde for dødsfall som skjer etter lovens ikrafttredelse. Et testament som er gyldig opprettet etter nåværende arvelov vil også være gyldig opprettet etter den nye loven. Den nye arveloven gjør endringer i hva som gyldig kan bestemmes i testamentet. Det vil etter den nye arvelovens ikrafttredelse være en overgangsperiode på ett år.

Enkelt forklart innebærer dette at man har ett år på seg til å opprette et nytt testament dersom man vil sikre at testamentet er i samsvar med den nye arvelovens regler.

Nedenfor finner du en rask innføring i noen av de viktigste endringene i ny arvelov.

1.   Barnas rett til pliktdelsarv

1.1 Verdimessig begrensning i testasjonsfriheten

Både i dagens arvelov og i ny arvelov er 2/3 av formuen man etterlater seg pliktdelsarv for barna. Det innebærer at man ikke kan bestemme over denne formuen i et testament. Etterlater man seg barn eller barnebarn er det derfor som hovedregel kun 1/3 av formuen man kan råde over i testamentet.

I dagens arvelov er det en beløpsmessig begrensning på pliktdelsarven som betyr at man likevel kan redusere arven hvert av barna skal ha til 1 million kroner. I den nye arveloven så endres beløpsbegrensningen til 15 ganger grunnbeløpet (15 G) ved dødsfallet. Grunnbeløpet endres 1. mai hvert år og pr. i dag utgjør 15 G ca. kr 1,5 mill. I et testament bør det gis uttrykk for om man kun mener å testamentere bort den frie tredjedelen eller om man også ønsker å begrense barnas rett til arv beløpsmessig.

1.2 Dagens begrensning i å råde over eiendeler av større verdi opphører

I dagens arvelov kan man heller ikke kvalitativt bestemme over pliktdelsarven. Det betyr at dersom du har tre barn og alle dine verdier er plassert i en eiendom, kan du pr. i dag ikke gyldig bestemme at en av barna skal arve denne eiendommen, da dette vil krenke de andre barnas arverett. Dette endres i den nye arveloven.

I den nye arveloven er det fastsatt at man i et testament kan bestemme at en av barna skal få en bestemt eiendel, selv om eiendelens verdi er større enn barnets del av arven. Forutsetningen er da at barnet, dersom hun/ han skal arve eiendelen, betaler det overskytende til dødsboet. Den nye arveloven gir deg dermed en større mulighet til å bestemme hvem som skal overta løsøre og eiendom etter din bortgang. Vi i Legal24 erfarer at det er mange som ønsker å bestemme hvem som skal arve f. eks hytta eller boligen og dette blir nå enklere.

2.   Ektefellers og samboeres arverett

For ektefellers og samboeres arverett videreføres i all hovedsak dagens regler i ny lov.

2.1 Ektefellers arverett

Ektefellen etter avdøde vil fortsatt ha rett på en fjerdedel av arven dersom arvelater etterlater seg livsarvinger og halvparten av arven dersom arvelater etterlater seg foreldre eller søsken. I andre tilfeller så arver ektefellen alt. Ektefellen vil også fortsatt ha rett på en minstearv som ikke kan begrenses ved testament.

2.2 Samboeres arverett

Både i nåværende og ny arvelov så har man ikke som samboere en automatisk arverett etter hverandre kun i kraft av å leve sammen. Dersom du lever i et samboerforhold er det derfor særlig viktig å tenke på om dere ønsker å sikre hverandre ved død.

Det er kun de samboerne som har, har hatt eller venter barn med hverandre som har rett til arv. Videre videreføres dagens regel om at arven kun utgjør 4 ganger folketrygdens grunnbeløp, dette utgjør pr. i dag ca. kr 400 000. Dersom du har barn sammen med din samboer og du ønsker at dere skal arve mer etter hverandre, må dere opprette et testament.

Dersom man lever i et samboerskap og ikke har, har hatt eller venter barn med hverandre, har man ingen rett til arv etter verken nåværende eller ny arvelov. Dersom du befinner deg i et barnløst samboerskap, må dere opprette et testament dersom dere ønsker å arve hverandre.

3.   Endringer i råderetten i et uskiftet bo

3.1 Hva uskifte innebærer

Når den ene ektefellen dør, har den andre ektefellen på nærmere bestemte vilkår rett til å overta ektefellenes samlede formue som er felleseie uskiftet. Uskifte innebærer at gjenlevende som utgangspunkt kan råde fritt over både sin egen og avdødes formue og at arveoppgjøret utsettes til et senere tidspunkt. Særkullsbarn etter avdøde har rett på arven sin med en gang og gjenlevende kan derfor kun sitte i uskifte med deres arv dersom særkullsbarna samtykker.

3.2 Gjenlevende ektefelles råderett over uskifteboet

Hovedregelen etter både nåværende og ny arvelov er at lengstlevende ektefelle råder fritt over den samlede formuen i uskifteboet. Det gjelder likevel flere begrensninger i hva gjenlevende ektefelle som sitter i uskifte kan foreta seg.

I nåværende arvelov er det aldri lov til å gi bort fast eiendom når man sitter i uskifte. Dette innebærer at gjenlevende ektefelle verken kan gi bort fast eiendom eller selge en eiendom til underpris da dette også vil innebære en gaveoverføring. Videre kan ikke gjenlevende ektefelle som sitter i uskifte gi bort gaver som står i misforhold til formuen i boet. I den nye arveloven så fjernes det absolutte forbudet mot å gi bort fast eiendom mens man sitter i uskiftet bo. Det vil fortsatt være forbudt å gi gaver som står i misforhold til formuen i boet, men nå slik at også fast eiendom skal vurderes under denne bestemmelsen. I praksis vil man normalt likevel rammes av bestemmelsen når man gir bort fast eiendom, da eiendom ofte vil ha en høy verdi sammenliknet med andre verdier i boet.

Når man vurderer om en gave eller flere gaver samlet sett står i misforhold til formuen i boet, tar man utgangspunkt i en sammenligning av boets samlede verdier på gavetidspunktet og størrelsen på de gavene som er gitt.

Hvis den lengstlevende ektefellen har gitt en gave som står i misforhold til formuen i boet, gjelder det en søksmålsfrist på 1 år det er viktig å være oppmerksom på. En arving som mener at gjenlevende har gitt en gave som står i misforhold til formuen til boet, må reise søksmål senest innen 1 år etter at arvingen fikk kunnskap om gaven med krav om at gavemottaker tilbakefører gavens verdi.

Avslutningsvis vil jeg gjøre oppmerksom på at dette kun var en enkel gjennomgang av noen av endringene som er vedtatt i ny arvelov. Det vil ofte være unntak og særregler som kommer til anvendelse og vi anbefaler at dere tar kontakt med oss i Legal24 for bistand med arveplanlegging og opprettelse av testament. Dersom du har opprettet et testament etter nåværende arvelov, anbefales det at du tar kontakt så snart det nye loven er trådt i kraft for en vurdering av om du bør opprette et nytt testament.